Just happy







 

New in

For litt siden bestilte jeg to kjoler hjem fra Nelly. Jeg har jo bursdag til helgen, så da følte jeg at jeg måtte kjøpe meg en smashing kjole til anledningen. Selv om det ikke er noe spesielt med å bli 19 år, så følte jeg for å unne meg en ny kjole. Jeg klarte ikke helt å bestemme meg for hvem jeg ville ha, så jeg bestilte like gjerne hjem to stykker. 


Da jeg fikk de hjem i posten, ble denne helt klart favoritten. Den var jo bare nyydelig på og sitter utrolig godt.
 

Denne var også veldig søt på! 

Det er så vanskelig å bare bestille en kjole hjem når man først er igang! Eller hva? 
 

Problem solved

Jeg oppdaget igår at det ikke gikk ann å lese boggen via mobil, og med litt hjelp klarte jeg å finne problemet og løse det. Så nå skal bloggen være mobilvennlig! 

Nå har jeg og søsteren min akkurat kommet frem til Sverige, og her skal vi være fram til lørdag. Eller, jeg skal være her til lørdag, men resten av familien blir her til mandag. Det skal bli koselig å møte venner og familie igjen som jeg ikke har sett på flere måneder. 

 

Håper alle får en god påskeferie! 

Minner forresten om det forrige blogginnlegget. I need your opinion! Hehe..

 

Vanskelig å velge

Jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg for hvor jeg skal blogge. Jeg har fram til nå holdt meg til hest.no, og det har fungert veldig bra. Jeg trives godt der, jeg har god oversikt over andre hesteblogger, og jeg trenger ikke å blogge hver dag. Jeg har klart å blogge omtrent annenhver dag i tre måneder nå, og jeg syns det er kjempegøy. Likevel så føler jeg at det kanskje ikke er nok? På hest.no kan jeg skrive om min store lidenskap og interesse samtidig som jeg får tilbakemeldinger fra andre med den samme interessen som meg. Jeg hadde igrunn lagt fra meg tanken om å begynne å blogge på blogg.no igjen, men da venninnen min sendte meg melding og spurte meg hvorfor jeg ikke startet en blogg hvor jeg kunne tjene penger så begynte jeg å tenke litt igjen. Jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å tjene et eneste rødt øre på å blogge, men venninnen min mente jeg kunne få det til hvis jeg ville. Samtidig så er ikke blogg noe jeg vil ha som levebrød, absolutt ikke. Ikke at jeg er verken flink nok, spennende nok eller pen nok til det, men jeg har derimot et eksponeringsbehov og jeg er veldig glad i å både skrive, ta bilder og dele mine tanker og meninger.



 

Hvor er det enklest å følge meg? Her på blogg.no, eller på hest.no? (link til bloggen på hest.no) Vil jeg bare skrive om hest, eller vil jeg også skrive om andre ting som skjer i livet mitt? Vil andre være intressert i å lese om meg og mitt? Jeg er redd for at hvis jeg slutter på hest.no, så vil jeg miste alle leserne mine og det gode miljøet der. 

 

Jeg ser på statistikken min at det enda er folk som er innom bloggen min i ny og ne. Så kjære deg, som har fulgt meg tidligere. Hva mener du?

Vi er maskiner i kjøtt og blod

I dag lever vi i et moderne samfunn der vi har mange rettigheter. Vi har ytringsfrihet, religionsfrihet, menneskerettigheter, rett til helsevesen og vi har rett til 13 års skolegang. Vi er oppdaterte, vi har teknologi som mange bare kan drømme om og vi lever et godt liv med alt vi trenger - og mye mer. Men hvorfor viser da statistikken over mennesker som sliter med sin psykiske helse noe annet? Selv om vi har alt, så vil vi alltid ha mer. Vi skal ha den nyeste iPhonen, de dyreste merkeklærne og den råeste bilen. Gjør dette oss lykkelige? Blir vi virkelig lykkelig av materielle ting? Hva er det som gjør at vi blir lykkelig, egentlig?

 

Dette med frihet er vanskelig. Hva er frihet egentlig? Da jeg var liten ville jeg si at frihet var å kunne velge selv når jeg ville legge meg, spise hva jeg ville og når jeg ville uten at noen bestemte over meg. Men hvis noen spør meg nå, så er jeg jammen ikke sikker på hva jeg skal svare. Joda, vi har stemmerett, ytringsfrihet og alt det der, men det gjør oss ikke mer frie av den grunn. Fra vi er seks år gamle til vi er 18-19 må vi på skolen. Etter det kan velge om man vil fortsette å gå på skole, eller om man vil jobbe. Etter det må du jobbe til du er nærmere 70 år, før du kan bruke dine siste år på å slappe av. Da kan du endelig gi slipp på maskinen du har vært omtrent hele livet ditt, og bli et menneske igjen. Kanskje du er heldig og finner en jobb du virkelig brenner for, som gir livet ditt en mening. Noen mennesker er så heldige at de finner nettopp dette. Jeg tror vi er frie når vi er lykkelige. Det er mange land som ikke har de samme rettighetene som vi har, og jeg vet at vi skal se oss heldige som har akkurat disse rettighetene. Men statistikken viser at vi nordmenn ikke er så lykkelige som vi burde være. 

 

Tenk om du plutselig dør i en ulykke i morgen. Vil du kunne se tilbake på livet ditt og tenke "ja, jeg var et lykkelig og fritt menneske."? Jeg vet at svært mange ville sagt nei. Jeg tror at samfunnet vårt i dag er for opptatt av det materielle for å klare å bli ordentlig lykkelig. Vi tror at vi må ha masse penger og ha et visst utseende for å bli lykkelig. Jeg tror alle har vært inne på tanken om at "hvis jeg bare hadde sett sånn ut, så ville jeg vært lykkelig" Eller "hvis jeg hadde hatt så mye penger, så hadde jeg vært lykkelig", men nei, sånn er det ikke. Du blir ikke mer lykkelig av å ha "drømmekroppen" eller "drømmebilen."  Det er kun en midlertidig lykke av materielle og overfladiske ting. Vi er fanget i en ond sirkel hvor vi bare vil ha mer og mer og aldri får nok. Vi tenker alt for ofte på hva vi ikke har, enn det vi faktisk har. Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke over hvor heldige vi faktisk er, og minne oss selv på at vi kan bli lykkelige med langt mindre enn det vi allerede har. Vi har det kanskje bedre i vårt moderne demokrati, men vi er ikke frie. Vi er maskiner i kjøtt og blod som får større og vanskeligere krav for hver dag som går. 

 



Så nå spør jeg deg; er du lykkelig?

Rideleir 2015

Hei dere! 

Forrige søndag dro jeg og Kristine til Kragerø for en ukes rideleir. Planen var jo egentlig å ta med Uriel, som igrunn var hele poenget med å dra dit. Men siden han enda ikke er helt bra i beinet sitt, så måtte jeg låne hest der nede. Litt kjedelig, men sånn er det. Hesten jeg da skulle ri hele uken heter Rosemary og var ei sprek gammel dame. Helle vet hva slags hester jeg liker, hehe. Hester med stort tempo og et bra sug mot hinderet er det jeg liker aller best, og dette var en slik hest. 

Alt i alt var det en veldig fin uke, og det var godt å få ridd litt igjen. Jeg har jo ikke ridd ordentlig på mange uker nå.. 




Stephen, en søt eks gallopphest som jeg red den ene dagen vi skulle på galloppsporet. 
















And I'll be falling all the way down

 

Etter veldig mye styr har jeg endelig klart å redigere og publisere videoen av Lenie og Ticket!  Jeg ble sånn passe fornøyd med resultatet. Siden jeg ikke hadde med meg noe kamerastativ, så ble det litt ujevnt i filmingen noen steder i filmen. Det er litt vanskelig å filme med et svært speilrefleks kamera uten at det skal bli ujevnt.. Jeg har virkelig savnet å lage videoer, så jeg håper at jeg får tid og mulighet til å lage noen flere fremover. Gjerne da med min egen hest, bare han blir bra..

 

Jeg har faktisk et par videoer til som snart kommer ut på bloggen! Stay tuned :-) 

Ukens favoritt sitater









Når er man egentlig voksen?

Nå som jeg har fått ny jobb så jeg meg nødt til å skaffe meg en kalenderbok for å skrive ned vaktene jeg skal jobbe så det blir lettere å holde styr på hvor mye jeg skal ha i lønn, ettersom jeg ikke jobber noen faste dager. Når jeg sto der og skulle kjøpe boken, så tok jeg meg selv i å grøsse. Jeg? Voksen? Jeg føler meg langt ifra voksen. Herregud, hvor ble av tiden? Jeg føler meg som om jeg fortsatt er 15 år gammel, selv om jeg vet at jeg har forandret meg mye og vokst opp en del siden da. Når er man egentlig voksen? Jeg har alltid tenkt at når jeg er 18, da er jeg voksen. Men nå sitter jeg her da, 18 år og føler meg ikke noe særlig mer voksen enn det jeg gjorde for noen få år siden. Selv om jeg vet at jeg har blitt mye mer voksen i oppførselen og i hvordan jeg tenker, men likevel. Jeg er ikke voksen enda.





//For å føle meg selv litt mindre voksen, kjøpte jeg såklart en rosa kalenderbok. Liten, søt og praktisk. Helt perfekt! 

 

Jeg mener at man kan definere seg selv som voksen når man har flyttet hjemmefra, er ferdig med skolegangen, og har en stabil økonomi. Selv om man kanskje ikke føler seg voksen da heller.

 

 

Tenk så mye lettere det er å være barn? Ingen bekymringer. Ikke noe stress med skole/jobb og økonomi. Jeg tror jeg vil være barn litt til, jeg. 

Når mener du man kan definere seg selv som voksen?

 

Dressage on the field

Hei!

Her om dagen var jeg å besøkte Lenie, og ble med henne til hestene deres. De er så heldige at de har hestene sine på sin egen stall bare en ti minutters gåtur unna! Jeg hadde virkelig ikke klaget hvis jeg kunne hatt hesten min så nærme. Tenk så mye bensin de sparer på det?

Lenie skulle ri på ponnien sin Ticket som har hatt en to ukers ferie og skal settes igang igjen før de skal ut på stevner. Jeg hadde med meg kameraet og tok litt bilder og filmet de litt. Jeg skal få redigert videoen og få lagt det ut senere, men i mellomtiden så kan dere få se på bildene som ble tatt. Desverre har jeg ikke photoshop på pcen jeg tok med meg til Sverige, så jeg fikk ikke fikset så mye på de som jeg ville.. Men bildene ble ikke så ille likevel, så jeg satser på at det får holde. 




Det var hull i gummistøvlene hennes, og siden hun måtte ut på et gjørmete jorde så måtte hu finne en smart løsning; nemlig plastikk poser! Haha, jeg lo godt da hun først dro på seg posene før hun puttet bena i støvlene. 

 













 Hva syns du om bildene?

Tilbake til virkeligheten

Da er oppholdet mitt i Sverige dessverre over, og jeg må tilbake til virkeligheten. Skulle gjerne vært her lenger..

 

// En liten sneak peak på barndomshjemmet til mamma hvor jeg har vært de siste dagene. 


Gjestehuset. Det er da her jeg har sovet alene frem til fredag da onkelen min kom på besøk.

 

























Don't judge challenge går for langt

Dere har alle sikkert sett "don't judge challenge" som har tatt helt av på sosiale medier den siste tiden. Trenden oppsto rundt tiden da skjønnhetsbloggeren Em Ford la ut en video av seg selv hvor hun tok av seg sminken sin for å vise at hun også hadde uren hud, og at det ikke er noe å skamme seg over. Vi alle vet at sminke kan gjøre undrer med å skjule uren hud og forandre utseendet ditt totalt hvis du har den rette teknikken. 


/Em Ford uten og med sminke.

Jeg syns at budskapet med dette er utrolig bra, men så er det alle disse som legger ut videoer eller bilder hvor de tegner seg "stygg" og plutselig blir "pen" igjen. Da var hele poenget med utfordringen borte, og det ble bare en teit og irriterende greie som spammer ned hele feeden min på facebook og twitter. Det var, og er et viktig budskap som har blitt gjort narr av og gjort om til en "morsom" trend som alle skal lage. 

Det blir for dumt. 

 



 

 

Jeg legger til den originale videoen som Em Ford la ut da hun fikk masse hets for den urene huden sin på sosiale medier. 




 

After the rain comes the sun



















Nå er jeg i Sverige hos besteforeldrene mine, og utnyttet de 15 minuttene vi hadde med sol på onsdag til knipse noen bilder. Naturen her er helt fantastisk og jeg er glad for at jeg har fått store deler av barndommen min på et sted som dette. Store jorder med korn og skog overalt er virkelig nydelig. Det eneste minuset er at det er så sykt mye mygg her... 

Elegante avstigninger

De siste to årene så har jeg falt av mer enn jeg har gjort de 12 årene jeg har holdt på med hest. Hva det kommer av, aner jeg ikke. Noen av hendelsene har jeg ihvertfall fått på film, og det er utrolig gøy å se på i ettertid. Selv om fallet kanskje gjør vondt der og da, så er det som regel veldig morsomt etterpå. 

Slutten av denne videoen; Det man ikke ser på videoen, er at treneren min står like ved hindret og Uriel plutselig fant ut at han var veldig skummel. Jeg sliter faktisk enda med kneet mitt etter det fallet der, selv om det er flere måneder siden..


Her så fant han ut at vannmatta var et kjøttetende vesen som kom til å bite han i beina hvis han prøvde å hoppe. Haha, disse dyra..

.. og på AEG ifjor da.. (spol til 1.51) her ble vi uenige om hvilken vei vi skulle gå, så da gikk vi hver vår vei isteden. Dette var siste hinder i grunnomgangen, så jeg fikk faktisk plassering til tross for at jeg falt av!! Haha..
"Man må falle av hesten 100 ganger før man er en god rytter." Sa mamma til meg da jeg var liten. Etter det har jeg telt alle gangene jeg har falt av, og har kommet opp til ca 61 ganger. Jeg begynner vel å nærme meg en god rytter nå eller, hæ? 

Ukens favoritt sitater









 





Kroppshysteriet er hva du gjør det til selv

Kroppshysteriet har virkelig tatt helt av i sosiale medier det siste året, og jeg merker at det begynner å irritere meg. Hvorfor skal alle la seg påvirke og bry seg så utrolig mye om det her? Ingen andre enn deg selv bryr seg om hvordan du ser ut uansett! Tenk deg om, bryr du deg egentlig om hvordan kroppen til ukjente mennesker ser ut? Hvis svaret er ja, så burde du ta et tak i deg selv. Ingen er perfekte, og ingen er 100% fornøyd med seg selv. Til og med den vakreste personen du vet om, har ting med seg selv som hun eller han ikke er fornøyd med. 

 

Tenk heller slik; hvis noen føler et behov for å lete etter feil på deg, så syntes heller synd på de som har et så lavt selvbilde at de må lete etter feil på andre for å selv føle seg bedre. 



Kroppshysteriet er det du gjør det til selv. Er du ikke fornøyd, så gjør du noe med det. Gidder du ikke å gjøre noe med det, så er du ikke så ufornøyd som du skal ha det til. Vi har alle noe med oss selv vi er fornøyd med. Fokuser heller på det, isteden for å bare fokusere på det negative. Det fører aldri til noe godt, for du kommer alltid til å finne ting med deg selv som du ikke liker. Men husk, det er din kropp. Ingen andre har rett til å bestemme hvordan kroppen din skal se ut, og hvordan du skal behandle den. Om du har lyst til å spise sjokolade og mc'Donalds mat hver dag, så gjør du det. Hvis du kun vil spise sunt og trene hver dag, så gjør du det. Det er du som må ta det valget selv, og ingen andre. (Jeg overdriver for å få fram poenget mitt; gjør hva faen du vil

 

Ikke tenk så mye på hva andre tenker, for det er ikke det som betyr noe. 

 

Black and white













Et steg frem, to steg tilbake

Det skal ikke være lett å være hesteeier. For fem uker siden skulle Uriel på stevne i Hønefoss, men da vi tok han inn fra padocken så bakbeinet hans ut som en tømmerstokk og da jeg løp med han i gangen oppdaget vi at han var litt halt. Jeg sa til mamma at jeg syntes han så halt ut i frambeinet og ikke i bakbeinet, men det kunne jo ikke stemme? Det var jo bakbeinet han var hoven i. Ikke i frambeinet?

 

Vi ventet i noen dager for å se om det forbedret seg, og selv om hevelsen gikk ned så forsvant ikke haltheten. Vi begynte å mistenke griffelbeinsbrudd, som hadde satt en lang pause for meg og alle planene mine. Så vi ringte til veterinæren Jan Rennesund for å få sjekket hva som var galt. Dagen kom, og vi dro til Drammen Travbane der han holder til en gang i uken. Det var da vi oppdaget at jeg hadde rett i det jeg sa første dagen; han var halt i frambeinet. Hevelsen i bakbeinet var rett og slett et symptom på at han hadde vondt i frambeinet, og fordi han hadde belastet bakbeinet mer enn frambeinet. Veterinæren mente at dette mest sannsynlig kom av at han har herjet ute i padocken og strekt ei sene eller noe. Så det er heldigvis ikke min feil at han var skadet. Vi tok en full bøyeprøve hvor han var ren i tre av fire bein. Etter det ble han sprøytet med kortison og noe andre greier som jeg ikke husker navnet på i koden og i kneet, og etter det skulle han ha bokshvile i to dager før han kunne leies i en uke før jeg kunne begynne å skritte han litt igjen. 

Etter to utrolig kjedelige uker med kun skritting var det på tide med en ny sjekk. Rennesund sa under den første sjekken at hvis han ikke var betraktelig bedre, var vi nødt til å ta et røntgen bilde for å sjekke om det var noe kronisk eller noe i skjelettet. Heldigvis viste det seg at han hadde blitt mye bedre, men han var fortsatt ikke 100% bra, og trengte en ny runde med kortison. Denne gangen var det kun kneet som trengte en runde til. 

 

Nå, fem uker senere, er han endelig friskemeldt!! Så nå begynner opptreningen igjen, og iløpet av tre uker vil han være tilbake i full trening. Det passer perfekt, med tanke på at jeg skal til Kragerø om to uker. Jeg tror at dette kan ha vært en av grunnene til at han har stoppet så mye med meg den siste tiden og.. synd at det ikke har kommet fram før nå! 



Fine, gode Uriel. <3

 

A mini cheetah

 

¨





Hjelmsveis

I kampanjen hjelmsveis legger de fokus på at barn og unge skal bli klar over konsekvensene av feil bruk, eller enda verre ? ikke bruk av hjelm. Hvert år er det unge som får alvorlige hjerneskader av feil bruk- eller ikke bruk av hjelm. 

Denne kampanjen syntes jeg er utrolig viktig og er noe som alle unge ryttere bør få med seg. Jeg har helt siden jeg vært liten fått banket inn i hodet mitt hvor viktig hjelmbruk er, og fått streng beskjed om at hvis jeg finner på å ri uten hjelm, så er det over og ut med hest. Det har heller aldri falt meg inn å ri uten hjelm. Nettopp fordi jeg har falt av hesten såppas mange ganger at jeg ikke vil ta den sjansen å ri uten hjelm og ende opp med hjerneskader.

995313_382700095173850_1666546848_n

Jeg har sittet oppå hesten uten hjelm for å knipse et par bilder, men selv da kan det være livsfarlig. Selv om det er «verdens snilleste hest», så har hesten fortsatt instinkter. Det er et fluktdyr. Plutselig blir den skremt, og hva gjør hesten da? Jo, den løper. Den rømmer vekk fra det som skremmer dem. Uten å tenke på den som sitter oppå. «Det skjer ikke med meg» tenker du kanskje. Vel, det tenkte jeg en gang i tiden og. Jeg hadde «verdens snilleste hest» som aldri fant på noe tull. Men en dag ble hesten min skremt og løp ut. Det hele endte med skrubbsår i hele ansiktet, en brukket tommel og hesten røk ei sene i beinet. Både jeg og hesten stupte i bakken og jeg stupte med hodet først. Skadene hadde vært mye verre om jeg ikke hadde brukt hjelm!

 

10313751_549432005167324_4282150933330302400_n

Så dere; bruk hjelm til enhver tid. Selv om det ser teit ut med en svett hjelmsveis, så er det mye bedre enn å ende opp med lammelser fra nakken og ned. 

Bloggportal?

Hei!

Hvis dere fortsatt ønsker å følge meg og Uriel videre i denne sesongen, så finner dere oss her: http://hest.no/blog/?bid=26422

Det kan hende at jeg bytter bloggportal etterhvert, og går over til å blogge her igjen. Men akkurat nå så er det greit å bruke hest.no da jeg ikke har tid og ork til å blogge hver dag. Derfor passer hest.no best for meg akkurat nå.

Jeg er fortsatt veldig fram og tilbake på hva jeg vil, men jeg får bare prøve meg frem og se videre hva som skjer.

Uansett så vet dere hvor dere finner meg! Dere kan også finne meg på instagram som elinms eller urielultra hvis du er mer intressert i hestebilder :)

Hvil ifred

Hvil ifred kjære Maggie. Selv om du ikke er min lenger, så er savnet stort. Du var det beste i livet mitt i over to år, og jeg savner det utrolig mye. Skulle ønske jeg ikke ga deg bort..












<3 1991-2014.

Matchiiing

Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg kjøper de forskjellige settene mine, hvordan jeg finner de, og hva de koster. Svaret er at jeg kjøper de litt overalt på diverse nettbutikker, og at prisene ikke er så ille. Når jeg har bestemt meg for å finne en spesiel farge på en sjabrak eller et mønster, så leter jeg helt til jeg finner det. Så det er vel sånn jeg finner det. Jeg har 15 forskjellige sett med sjabrak og matchende ørehette, og rundt 20 sjabraker. Om det er nok? Ifølge moren min så hadde det holdt med 2-3 sjabraker, men jeg elsker å pynte hesten min når jeg drar ut på stevner, og siden jeg hater å flette/knoppe manen hans så er det mye lettere på den måten. Jeg har faktisk et par sett til i tankene som jeg har veldig lyst til å kjøpe, og begge er fra Nikkelsrud!  (<-- link)

 

Denne sjabraken med matchende ørehette er en av de settene som står høyest på ønskelisten. Den er mye finere i virkeligheten med krystaller rundt. Nikkelsrud er også den eneste butikken i Norge som selger denne sjabraken!

 

Denne har jeg siklet etter i flere måneder. Men da jeg endelig skulle kjøpe den før AEG, så hadde de slutta å selge den i allround. Hva skal jeg med en dressursjabrak når jeg ikke har en dressursal? De skal heldigvis få inn den samme sjabraken i allround, bare med gull på isteden! Så da blir det nok til at jeg kjøper den isteden. 



Det finnes også bellegg med samme mønster på. Sykt fine, ikkesant?

 

Det som er det beste, er at denne butikken ikke er langt fra meg i det hele tatt! Jeg blir blakk bare av å gå inn i butikken. Er så mye fint der! 

Wow

Jeg må innrømme at jeg lo endel da jeg så denne videoen. Herregud! En utrolig ærlig hest han har ihvertfall. 

Wow. Bare wow! Tror ikke jeg hadde turt å slippe hesten på den måten over en kombinasjon! Han er virkelig en fantastisk god rytter.

Stjernehesten

Som dere sikkert så på bildene på forrige innlegg, så har Uriel blitt barbert med stjerner på halsen og på rumpa. Det er da moren min som har gjort, siden jeg knapt kan tegne stjerner på et ark. Hun har også barbert flere av de andre hestene i stallen med enten hjerter eller stjerner på seg.

Jeg elsker det! Jeg som liker å pynte hesten min med knæsje farger på sjabraken og ørehetta, så var dette midt i blinken for meg. Jeg har fått veldig mange komplimenter for stjernene hans (mest fra små barn da hehe) og det syntes jeg er veldig koselig.

Hva syntes du?

AEG 2014

Hei! 

Forrige uke så ble AEG (artic equestrian games) arrangert igjen, som det gjør hvert år. Den eneste forskjellen, er at denne gangen var jeg ikke der som tilskuer, men som deltager! 

Jeg har alltid drømt om å være med på enten AEG eller Oslo Horse Show, men det har som sagt bare vært en drøm, og ikke noe jeg trodde kom til å bli en virkelighet med det første. Dette er fordi den laveste klassen ifjor var på 1.15-1.20m, og jeg er ikke klar for å ri det enda. Derfor ble jeg veldig glad da jeg så at det hadde blitt satt opp en amatørklasse i 1.10! 

Vi red Bronze tour, som varte over tre dager. De to første dagene var på 1.10m, og finalen gikk i 1.15m. Vi reiste ned på onsdagen for å gå igjennom en veterinærsjekk, selv om bronze tour ikke startet før fredag. Jeg hadde med meg venninnen min Emilie som hestepasser, og moren min. Vi reiste også sammen med fire andre jenter, som var veldig koselige hele gjengen. 

 




Fredag: 

Første dagen var jeg såklart ganske nervøs, siden jeg aldri har vært med på et så stort stevne før. Banen var veldig enkel, og hadde bedømmingen A0, som vil si at man skal komme seg igjennom hele banen feilfri, fortest mulig. Vi fikk et riv, men det gjør ingenting. 


Foto: Sofie Karoline Hansen.

Lørdag:

Andre dagen så var banen mye vanskeligere, og det var kun 9 av 29 deltagere som red grunnomgangen feilfri. Idag var det to faser, en grunnomgang og en direkte omhopping. Jeg red igjennom grunnomgangen feilfri, og skulle ri en kort sving inn til neste hinder for å spare tid. Uriel var litt uenig med meg, og ville gå andre veien. Så vi gikk hver vår vei! Med andre ord, jeg falt av. Så jeg ble eliminert fra omhoppingen, men ble plassert siden det var så få som red igjennom grunnomgangen! Det gjorde sinnsykt vondt å falle av, da jeg landa rett på ryggen..

 


Foto: Sofie Karoline Hansen.

 

Søndag:

Idag så red jeg min første 1.15. Det gikk ikke så bra, da nervene tok overhånd og jeg klarte ikke å ri han ordentlig da jeg også hadde veldig vondt fra dagen før. Så vi ble eliminert, fordi jeg red en volte mellom to hindre, og at han løp forbi et hinder i en kombinasjon. Det ble regnet som to ulydigheter, og jeg ble eliminert. Jeg har ingen sure miner for det, var ikke han sin feil! 

 

 

Film fra fredag og lørdag. 

 

Var du på AEG i år?

Et år med Uriel

Idag har jeg eid Uriel i et helt år! Tiden har gått utrolig fort.

 




TGIF

Endelig er det fredag, etter en lang og slitsom uke. Jeg har ikke vært så sliten på lenge, og skal utnytte hvert sekund jeg har denne helga til å slappe av og fornye energien min. 

 




 Hva skal dere gjøre i helga?

 

De to siste stevnene

Hei! 

Siden jeg ikke har oppdatert når jeg har vært ute å startet, så må jeg vel ta igjen litt her. 

  

 

Hønefoss 08.09.2013. Her startet vi 90cm og 100cm. Vi vant begge klassene. 

 

 

Linnesvollen 14.09.2013 - Her startet vi 100cm og vår første 1.10. Jeg fikk desverre ikke film på den første runden, men vi fikk et riv i begge klassene som var min feil begge to. Jeg er veldig fornøyd med rundene selv om han rev. 

Det er ofte ryttere skylder på hesten når den river eller refuserer, men 90% av gangene så er det rytterens feil. Det er en av grunnene til at jeg alltid vil at andre skal filme meg når jeg er på stevner, så jeg kan se selv hva jeg gjør feil, og hva jeg burde rette på. Selv om jeg rir for Amund, så kan ikke han være på alle stevnene jeg starter og fortelle meg hva jeg gjør feil og hva jeg må rette på. Ryttere burde lære seg å kunne se sine egne feil, og at det ikke alltid er alle andre sin feil. 

Like a bullet train

 

Laget en video av meg og Uriel i ren kjedsomhet for en stund tilbake.

Hva syntes du?

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Desember 2015 » Juli 2015
Elin Maria Skaugen

Elin Maria Skaugen

18, Nedre Eiker

Hei! Jeg heter Elin og er ei 18 år gammel jente fra Nedre Eiker. Er inne på bloggen NÅ

bloglovin
Komedi bloggar
_____________________________________________________________________
FORSIDEN
KONTAKT
OM MEG
VIDEOER

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits